O Cebreiro er en fin liten landsby med gamle murhus og pallatzos, runde hus med stråtak som hadde fungert fint i filmen om hobbiten - det eneste som manglet på dem var runde dører. Vi gikk en tur og kikket på byen og så på souvenirbutikkene.
Så fikk vi med oss messen i kirken der, en fin enkel steinkirke uten all den gullstasen vi har sett i kirkene til nå. Kirken er kjent for et mirakel som skjedde der en gang. Vinen og brødet ble forvandlet til ekte blod og kjøtt og Mariastatuen bøyde hodet i respekt for underet. Kalken og fatet er nå utstilt i et monter og Maria bøyer fortsatt hodet foran det. Ellers kan messer være ganske så effektive. I går droppet prestene preken og det hele var unnagjort på ca 20 min.
Servitøren der vi spiste senere hadde hatt litt å lære der. Vi sto lenge og ventet før vi fikk bord, så tok det lang tid før han dekket på. Enda lenger tid gikk det før foerste rett dukket opp. Til gjengjeld kom svinekotelettene før vi hadde rukket å spise opp suppen. Så var det endeløs venting på desserten, vi kortet tiden med å prate med danskene på nabobordet. Regningen fikk vi faktisk forholdsvis greit (!) Så var det å komme seg bort på det offentlige alberguet. Dette er første sted vi har fått utdelt engangs laken og putetrekk, lurt!
I morges tok vi det rolig i starten, vi visste at turen i dag ikke skulle vaere hverken lang eller hard, drøyt 20 km, mest nedoverbakke. Vi spiste frokost på en kafe. Spansk frokost er enkel, den består av en ristet skive hvitt brød, smør, syltetøy og en kopp Cafe con leche (kaffe med melk) - jeg maser meg til te og Astrid fikk kaffen uten melk. Så la vi avgårde ca kvart på 8.
I dag har vi få erfare at uttrykket "The rain in Spain falls mainly on the plain" ikke nødvendigvis er riktig. Det var tåkete og yrte litt da vi forlot O Cebreiro. Etterhvert kom ponchene på. Vi spiste lunch i en overfylt, knøttliten bar i Fonfria (den hadde bare tre bord) Det var fullt av våte pilegrimer... Maten var god, varm osteomelett i smørbrød.
Så gikk vi resten av veien hit ned til Triacastela. Vi har handlet litt og regner med en rolig ettermiddag her.
Så fikk vi med oss messen i kirken der, en fin enkel steinkirke uten all den gullstasen vi har sett i kirkene til nå. Kirken er kjent for et mirakel som skjedde der en gang. Vinen og brødet ble forvandlet til ekte blod og kjøtt og Mariastatuen bøyde hodet i respekt for underet. Kalken og fatet er nå utstilt i et monter og Maria bøyer fortsatt hodet foran det. Ellers kan messer være ganske så effektive. I går droppet prestene preken og det hele var unnagjort på ca 20 min.
Servitøren der vi spiste senere hadde hatt litt å lære der. Vi sto lenge og ventet før vi fikk bord, så tok det lang tid før han dekket på. Enda lenger tid gikk det før foerste rett dukket opp. Til gjengjeld kom svinekotelettene før vi hadde rukket å spise opp suppen. Så var det endeløs venting på desserten, vi kortet tiden med å prate med danskene på nabobordet. Regningen fikk vi faktisk forholdsvis greit (!) Så var det å komme seg bort på det offentlige alberguet. Dette er første sted vi har fått utdelt engangs laken og putetrekk, lurt!
I morges tok vi det rolig i starten, vi visste at turen i dag ikke skulle vaere hverken lang eller hard, drøyt 20 km, mest nedoverbakke. Vi spiste frokost på en kafe. Spansk frokost er enkel, den består av en ristet skive hvitt brød, smør, syltetøy og en kopp Cafe con leche (kaffe med melk) - jeg maser meg til te og Astrid fikk kaffen uten melk. Så la vi avgårde ca kvart på 8.
I dag har vi få erfare at uttrykket "The rain in Spain falls mainly on the plain" ikke nødvendigvis er riktig. Det var tåkete og yrte litt da vi forlot O Cebreiro. Etterhvert kom ponchene på. Vi spiste lunch i en overfylt, knøttliten bar i Fonfria (den hadde bare tre bord) Det var fullt av våte pilegrimer... Maten var god, varm osteomelett i smørbrød.
Så gikk vi resten av veien hit ned til Triacastela. Vi har handlet litt og regner med en rolig ettermiddag her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar