torsdag 11. september 2008

Finisterre

Vi var ute i går kveld og spiste for en gangs skyld ikke pilegrimsmeny, men en god gryte med breiflabb og skalldyr (Santiago er kjent for god sjømat) Etterpå var vi med på et opplegg i et sidekapell i katedralen hvor pilgrimer fortalte om tanker og opplevelser fra turen innimellom en del tekstlesinger. Det hele foregikk på mange språk, så vi forstod ikke alt som ble sagt, men presten (?) som ledet det snakket ikke så fort og vi hadde tekstene utdelt på engelsk også, så det ble en flott stund likevel. Det hele ble avsluttet med et besøk i krypten der det står en sølvbeslått kiste der etter tradisjonen apostelen Jakob (Santiago) ligger. En fin avslutning på dagen.

I dag sto vi opp og tok bussen til busstasjonen og en annen buss videre til Finisterre. Denne turen tok neste 3 timer hver vei. Mange pilegrimer går ut til Finisterre etter at de har gått til Santiago, men dette hadde ikke vi tid til (det tar ca 4 dager å gå) Det var ca 2,5 km rusletur ut til fyret. Det var litt disig, men det var rart å se så mye hav på en gang etter å ha vandret så lenge i innlandet. Mange pilegrimer brenner her klær, vandrestav ol. som avslutningsseremoni, det gjorde ikke vi, men vi så noen som prøvde å få fyr på noen bukser...
Etterpå var det lang busstur tilbake igjen. Nå skal vi ut og få oss noe ekstra godt å spise siden det er siste kvelden. I morgen er det hjemreise... (Det skal jo bli litt godt å komme hjem igjen også)

onsdag 10. september 2008

En dag i Santiago

Etter at jeg var ferdig med bloggen i går bestemte vi oss for å finne oss noe mat. Vi ruslet oppover gaten og der traff vi igjen våre to tyske venner. Kjempekoselig å treffe dem igjen etter at vi alle hadde klart å komme til målet! Vi gikk inn på en bar og fikk oss litt å drikke, så bestemte vi oss like godt for å spise sammen også. Etter et mislykket forsøk på en resturant de hadde blitt tipset om, fant vi en rolig resturant med mye sjømat (de hadde krabbe og hummer i et stort akvarium i vinduet) Vi spiste nydelig skjellsuppe som førsterett og sjømatpaella som andre rett. Det ble en riktig koselig kveld. Nå ser vi nok neppe dem mer, de reiser til Madrid i kveld. Så var det tilbake til hostalet for å sove.

Det var fint å ha et soverom med bare to personer og ingen som raslet med plastposer om morgenen, så vi sto ikke opp før klokken var halv ni (!) Formiddagen ble for en stor del tilbragt i katedralen. Først var vi til høymesse kl 9.30. Det var en rolig seanse med ikke så mange til stede. Pilegrimsmessen begynte kl 12.00, men vi stilte for sikkerhets skyld opp en time før. Det myldret av mennesker overalt, kirketjeneren prøvde seg flere ganger med "Silencio, por favor" (stillhet, takk) uten at det hjalp så mye på alle guidene, jeg tror jeg observerte minst 5 forskjellige tyske grupper + en del spanske... Før messen begynte kom en nonne og øvde inn noen salmer fra Taize med forsamlingen. Hun hadde en aldeles nydelig stemme! Så toget det inn ca 8-10 prester og messen var i gang. Katedralen rommer ca 1000 personer og det sto og satt mennesker overalt. Det var likevel en veldig fin stund med fin sang, mange tekstlesinger og masse liturgi. En av tekstene ble lest på engelsk av en kanadisk prest, ellers gikk det mest i spansk. Da gudstjenesten nærmet seg slutten, kom dagens overraskelse. I katedralen er det et enormt røkelseskar som blir svingt gjennom katedralen (tradisjonelt for å dekke over lukten av skitne pilegrimer) Dette er ikke så ofte i ordinær bruk, men i dag fikk vi se det. Sannsynligvis fordi turistgruppene hadde betalt for det (aldri så galt med turister i katedraler at det ikke er godt for noe...) Det var en artig opplevelse uansett. På veien ut fikk vi også gratulert en gruppe franske som vi var vært på hils med omtrent hele tiden vi har vandret. (Vi kan ikke fransk og de kan lite engelsk, men de er en trivelig gjeng likevel)

Etter pilegrimsmessen fikk vi oss litt mat før vi tok en museumsrunde. Vi har vært i pilegrimsmuseet som fortalte om bakgrunnen for pilegrimstradisjoner både generelt og her i Santiago. Vi har også vært i katedralmuseet og sett mye fin kunst.
Etterpå har vi hatt oss en liten handletur, det er en hærskare butikker som selger souvenirer...

tirsdag 9. september 2008

Santiago de Compostela

Gårsdagen fortsatte like rolig som jeg trodde. Vi slappet av i alberguet, tok en liten tur innom kirken som var åpen (Vi fikk stempel i pilegrimspassene) Etterpå ble det mat på en liten kafe. Vi spiste den vanlige menyen som forløp forholdsvis rolig. Servitøren hadde et uhell og sølte vinen utover bordet. Hun ga oss to desserter som plaster på såret...
Etterpå var det tilbake til vår siste overnatting på et pilegrimsalbergue. Dessverre hadde jeg heller ikke i natt sengen helt for meg selv og er nå overbevist om at mitt totale antall bedbug(veggedyr på norsk) bitt har passet 100 med de ca 10 jeg fikk i natt. Sukk.

I morges startet vi til omtrent vanlig tid, fant oss frokost i en bar like ved alberguet og la i vei. Den første delen av turen gikk vi på fine veier gjennom skog og forbi smågårder. En kanin hoppet over stien og forsvant inn i en maisåker. Etterhvert passerte vi flyplassen og bebyggelsen ble mer forstadspreget. Vi kom opp på Monte de Gozo hvor vi på gode dager skal kunne se inn til katedralen i Santiago. I dag var det grått og småregn i luften, så vi såikke den, men fortsatte ned av fjellet og inn i byen. Det ble en god del gatetrasking før vi kom frem til katedralen. Der holdt de på med pilegrimsmessen og en nonne sang nydelig til liturgien. Det var masse folk, men en fin avslutning likevel. Etterpå fant vi oss et greit hostal som ligger like ved katedralen. Her skal vi bo frem til returen fredag. I morgen regner vi med å ha en rolig dag med litt museer etc. Kanskje det blir tur (med buss) til Finisterre torsdag om ikke været blir altfor ille?

mandag 8. september 2008

Arco

Gårsdagen forløp rolig. Vi spiste middag sammen med våre tyske venner (Mathias og Doris) i resturanten som ligger like ved herberget. Vi var litt uheldig med bordplasseringen, gjengen på nabobordet hadde ikke forstått at de satt rundt samme bord, så de ropte til hverandre (i munnen på hverandre) i stedet for å snakke vanlig. Dette gjorde det periodevis vanskelig å høre hva de andre rundt vårt bord sa... Men maten var god. Jeg og Astrid spiste linsesuppe og Doris kom med tips om hvordan jeg kan lage den selv, så nå kan de hjemme bare glede seg (tror jeg...) Etterpå ble det svinefilet m/pommes frites og dessert. Bordsetet ble noe forkortet pga lydnivået på naboene, men vi pratet litt videre etterpå. Som gode pilegrimer var vi pent i seng før klokken var 22.00.

I morges spiste vi frokost på resturanten før vi la av gårde. Det var en kort tur i dag, ca 22 km. Mye av turen gikk som i går på rolige skogsstier. Vi hadde beregnet å spise lunch i en landsby på veien, men det viste seg at de hadde mandagsstengt på baren vi hadde siktet oss inn på. Reserveprovianten i sekken fikk bein å gå på, og vi ruslet videre. Vi kom hit til Arca ca 20 min før alberguet åpnet klokken 13.00. Vi fikk fine plasser i vanlige senger innerst i en krok, nesten "eget rom"! Dusjene var litt små og trange, men vi ble da noenlunde rene, og det ble klærne også, så nå henger de til tørk. Vi har gått til en bar for forsinket lunch og internett. Så blir det vel en fortsatt rolig ettermiddag med oppladning til morgendagen hvor vi regner med å ankomme Santiago de Compostela!! For de som har lyst til å se etter oss er det webkameraer her: http://www.santiagoturismo.com/camaras/

søndag 7. september 2008

Ribadiso

Glemte å skrive at jeg fikk testet fagkunnskapene litt i går (avstandsdiagnoser) En ku hadde så forvokste klauver at hun knapt kunne gå (hun hadde blitt forlangt avlivet i Norge), og en gjeng sauer hadde rimelig tydelige symptomer på fotråte - en fryktet sauesykdom vi dessverre ser ut til å ha fått til Norge nylig.
Etter bloggingen i går ble det en roligere ettermiddag/kveld enn vanlig. Vi gikk byen rundt på jakt etter reisevaskemiddel (forgjeves) før vi tok en tur i kirken. Etter messen hadde vi egentlig tenkt oss på jakt etter en pilegrimsmeny, men ingen av oss var i form, så prosjektet ble droppet. Kunne det ha vært noe med omelettene vi spiste til lunch?? I stedet trakk vi oss tilbake til alberguet for en tidlig kveld.

I morges ble vi vekket av en horde herrer på jakt etter kjøkkenet, de skrudde på lyset og pratet høyt da de gikk gjennom soverommet vårt. Jeg synes det er en tendens til at menneskene er mindre hensynsfulle her enn de er tidligere på caminoen. De som har gått lengre er roligere enn de som akkurat har startet. (Mange starter som kjent i Sarria)
Vi stod opp like etterpå, og denne gangen hadde vi flaks, frokosten var godt i gang i resturanten, så vi fikk varm drikke, toast og marmelade + et glass nypresset appelsinjuice. Det var fortsatt halvmørkt da vi ruslet ut av byen. Et par kaniner hoppet rundt i veien i morgendisen. Litt senere hørte vi skudd flere ganger, kaninjakt?
Disen holdt seg en stund utover dagen, det var bare bra, det var en behagelig temperatur å gå i. I Melide var alle butikkene åpne og det var marked i byen. Vi kikket inn i en resturant der de kokte store blekkspruter hele i en stor kobberkjele, Astrid ville ikke ha, så vi gikk videre og fikk oss i stedet bocadillos med skinke og ost i en kafe.

Veien videre gikk i et bølgende landskap med vekslende jordbruksområder (melkeproduksjon og grønnsaker) og skoger med eik, eukalyptus og furu med kjempelange nåler. En fin tur mao.
Til slutt kom vi til det offentlige herberget her i Ribadiso, et fint anlegg som ligger ved elven. Våre venner, det tyske paret som vi spiste kveldsmat med i Terradillos de los Templarios og i Villafranca del Bierzo dukket opp og fikk nabokøyene, koselig. Pratedamen fra Portomarin er her også, håper hun i det minste har roet seg litt... (det får vi se til kvelden)
I morgen blir det nest siste etappe, det blir rart...

lørdag 6. september 2008

Palas de Rei

Skotørkingen i går gikk greit, investerte i en avis som gjorde underverker i skoene. Det ble en rolig ettermiddag og kveld. Vi spiste på alberguet som også har returant. Mot slutten av måltidet braket det løs med fyrverkeri utenfor, aner ikke hvorfor. Så ble alt rolig igjen. Vi tok en forholdsvis tidlig kveld, men det var litt vanskelig å få sove. På rommet vårt var det bare 6 som sov, men døren var erstattet med forheng ut mot gangen og på rommet rett overfor vårt bodde det et par som likte å prate, dvs det grenset til roping (Jeg fikk onde assosiasjoner til torgkoner som står og roper ut varene sine.) Dessuten var det en ung dame utenfor vinduet som hadde mye hun skulle ha sagt i mobilen... Jeg tenkte på oppslaget på døren til soverommet på et herberge vi hadde vært på tidligere: "Pilgrim sleep is sacred sleep" (pilgrimssøvn er hellig søvn) Heldigvis ble det slutt på både mobilbruk og skravling og freden senket seg... Ut på natten ble det liv i en festlig gjeng et eller sted utenfor, om vi var borti nok en fiesta eller det var et privat gilde vet jeg ikke, men de hadde det i hvert fall morsomt og sang mye.

I morges hadde vi tenkt å spise frokost på herberget før vi gikk. De skulle åpne kl 07.00, men da vi troppet opp 10 min senere var døren låst og kjøkkenet mørkt. Da vi ga opp og gikk, kom de...
Vi spiste i stedet en god bocadillo med omelett som plaster på såret litt senere. Været var bedre i dag. Vi har såvidt hatt ponchoene på, men skoene er tørre. Nå er vi godt installert på herberget "Buen Camino" her i Palas de Rei. Hospitaleraen er ikke den muntreste jeg har truffet, men hun er blidere enn hun som var i Burgos i fjor, og dengang gikk det jo bra.

fredag 5. september 2008

Portomarin

Herberget i går var en liten skuffelse. Rommene var fine og luftige og sengene var til og med oppredd, men vaskemulighetene var begrenset. Guideboken påstod at de serverte både middag og frokost, men middagen var enkel, så vi valgte å spise et annet sted og frokosten var visstnok en kaffeautomat... Kvelden bestod av vårt nesten vanlige kirkebesøk (Nei, jeg har ikke konvertert, enda...) En av de få gangene det har vært musikalske innslag siden hjelperen til presten sang fint og stemte i et par salmer underveis. Som vanlig gikk vi og fikk oss en pilegrimsmeny, denne gangen var det en lokal suppe (Caldo galego) og biff med pommes frites og ananas til dessert.. Det er nesten ikke mulig å slanke seg på pilegrimstur i Spania...

Vi prøvde å skaffe oss frokost samme sted i morges, men de var gått tom for brød, så det ble med kaffe og te, Astrid spedde på men noen musli barer og jeg tok meg en nektarin. Da vi begynte å gå fra Sarria blåste det en del, men gatene var tørre. Etterhvert ble det tydelig at dette ikke kom til å vare hele dagen. Det ble mer og mer regn og vi minnet vel mer om våte katter da vi ramlet inn på en bar i Ferreiros. Der ble det smoerbrød(Bocadillos) med varm osteomelett med te før vi kastet oss ut i det våte element igjen. Caminoen minnet ikke helt om en elv, men bekk er ingen overdrivelse og det var rikelig med kastanjer, eikenoetter, epler, fikner og annen nedfallsfrukt. En del grener måtte også gi tapt. Heldigvis roet det seg litt etterhvert og ponchoen var nesten tørr da vi kom til Portomarin. Nå har vi fått dusjet og vasket klær, spenningsmomentet nå er om oppholdsværet holder så lenge at det tørker. Skotørking er også et prosjekt...

torsdag 4. september 2008

Sarria

Etter messen i går gikk vi for å spise. Vi fant en trivelig resturant rett bak herberget, der vi koste oss med skalldyrsuppe og grillet lam. Det var ganske mange gjester der, jeg har aldri sett en servitoer løpe så fort, men hun var hyggelig og ga god service til alle. Etterpå var det tid for legging.
I morges spiste vi frokost på den samme resturanten. det var mange der, men vi fikk oss både toast, syltetøy og drikke før vi la i vei. Vi hadde bestemt oss for å gå en liten omvei for å få med oss klosteret i Samos. Vi spiste en rask lunch før vi ble med på omvisning ledet av en hyggelig ung munk som beklaget at omvisningen var på spansk, så vi fikk med oss et engelsk resyme av det han fortalte. Klosteret er et av Spanias eldste og er stort. Det var et imponerende anlegg med stor hage og mange fine veggmalerier. Jeg var noe overrasket over endel av bildene, en del engler etc var noe mer lettkledde og pene enn det jeg trodde munker hadde lov til å se på. Kirken fikk vi også med før runden var ferdig, den var også skikkelig fin og ikke så overlesset med gull og glitter som jeg har sett andre steder.
Da runden var ferdig gikk ferden videre. Mye av denne delen av dagen gikk på mindre stier og veier, så vi slapp biltrafikken, deilig! Til slutt kom vi frem hit til Sarria, og det er nå pilegrimslivet "hardner til". For å få pilegrimsbevis i Santiago de Compostela må man nemlig ha gått de siste 100 km til byen. Sarria ligger ca 112 km fra Santiago og er det siste naturlige startsted for turen, så antallet pilegrimer på veien vil nok øke herfra. Jeg håper at kapasiteten på pilegrimsherbergene er økt tilsvarende. Ellers er vel de fleste spanjoler nå tilbake på jobb og skole etter sommerferien, så det går nok bra.

Pilegrimsmesse i Triacastela


Vi bestemte oss for å få med oss pilegrimsmessen i Triacastela foer maten. Det er en liten kirke viet til Santiago der. Da vi kom inn var presten travelt opptatt med å få delt ut informasion på ulike språk til pilegrimene. (Vi fikk engelsk) Da alle hadde satt seg pent ned foran i kirken ville presten ha tak i pilegrimer på de ulike språkene, jeg ble plukket ut som engelsktalende og måtte sitte foran i koret sammen med de andre tekstleserne.
Så begynte messen som vanlig med en del boenner, bla syndsbekjennelse. Jeg begynner å kjenne igjen leddene selv om spanskkunnskapene er rimelig begrenset. Vi leste alle den samme teksten om Emmausvandrerne på de forskjellige språkene (spansk, tysk, fransk og altså engelsk) Etterpå holdt presten en lengre tale om pilegrimsliv ut fra teksten.
Deretter fulgte selvsagt nattverdsdelen av messen. Dette har jeg syntes har vaert litt vanskelig, jeg vil gjerne vaere med på dette også, men vet at det har vaert sagt fra hoeyeste katolsk hold at vi protestanter ikke får vaere med på deres nattverd. Dette har jeg hittil respektert. Nattverdsliturgien gikk sin gang, katolikkene har et fint punkt i liturgien; jeg tror på norsk at presten sier noe slikt som : "Hils hverandre med fredens tegn", så gir alle sidemennene et håndtrykk eller en klem. Dette var veldig utbredt på messen i går.
Så kom tiden for utdeling av sakramentet. Presten tok foerst, og foer jeg visste ordet av det var det min tur... (Jeg proevde ikke med min manglende spansk å forklare ham at jeg egentlig ikke hadde lov, men det var fint å vaere med.) Så gikk messen mot slutten. Vi tekstlesere fikk utdelt hvert vårt ark med en pilegrimsvelsignelse på (Han hadde på norsk også, men jeg holdt meg til den engelske)
Da denne var lest på alle språkene som foer var brukt + italiensk var messen ferdig. Noen tyske damer stemte i med "Laudate omnes gentes" og presten satte seg ved utgangen og oensket "Buen Camino" (God tur) og stemplet i pilegrimspass.
Jeg syntes dette var et av hoeydepunktene på turen hittil.

onsdag 3. september 2008

Triacastela


O Cebreiro er en fin liten landsby med gamle murhus og pallatzos, runde hus med stråtak som hadde fungert fint i filmen om hobbiten - det eneste som manglet på dem var runde dører. Vi gikk en tur og kikket på byen og så på souvenirbutikkene.

Så fikk vi med oss messen i kirken der, en fin enkel steinkirke uten all den gullstasen vi har sett i kirkene til nå. Kirken er kjent for et mirakel som skjedde der en gang. Vinen og brødet ble forvandlet til ekte blod og kjøtt og Mariastatuen bøyde hodet i respekt for underet. Kalken og fatet er nå utstilt i et monter og Maria bøyer fortsatt hodet foran det. Ellers kan messer være ganske så effektive. I går droppet prestene preken og det hele var unnagjort på ca 20 min.

Servitøren der vi spiste senere hadde hatt litt å lære der. Vi sto lenge og ventet før vi fikk bord, så tok det lang tid før han dekket på. Enda lenger tid gikk det før foerste rett dukket opp. Til gjengjeld kom svinekotelettene før vi hadde rukket å spise opp suppen. Så var det endeløs venting på desserten, vi kortet tiden med å prate med danskene på nabobordet. Regningen fikk vi faktisk forholdsvis greit (!) Så var det å komme seg bort på det offentlige alberguet. Dette er første sted vi har fått utdelt engangs laken og putetrekk, lurt!

I morges tok vi det rolig i starten, vi visste at turen i dag ikke skulle vaere hverken lang eller hard, drøyt 20 km, mest nedoverbakke. Vi spiste frokost på en kafe. Spansk frokost er enkel, den består av en ristet skive hvitt brød, smør, syltetøy og en kopp Cafe con leche (kaffe med melk) - jeg maser meg til te og Astrid fikk kaffen uten melk. Så la vi avgårde ca kvart på 8.
I dag har vi få erfare at uttrykket "The rain in Spain falls mainly on the plain" ikke nødvendigvis er riktig. Det var tåkete og yrte litt da vi forlot O Cebreiro. Etterhvert kom ponchene på. Vi spiste lunch i en overfylt, knøttliten bar i Fonfria (den hadde bare tre bord) Det var fullt av våte pilegrimer... Maten var god, varm osteomelett i smørbrød.
Så gikk vi resten av veien hit ned til Triacastela. Vi har handlet litt og regner med en rolig ettermiddag her.

tirsdag 2. september 2008

O Cebreiro



I går ble det felles måltid på alberguet. Den var annonsert til å begynne ca 20.00, så da satt vi klar og observerte til vår milde forundring at ingrediensene ble båret inn på kjøkkenet. Maten var klar en halvtime senere, og det var dekket på med skåler, glass og bestikk. Foerst fikk vi linsesuppe, noe jeg fikk flere ganger i fjor (Den er kjempegod selv om den ser litt uggen ut) Da alle var omtrent ferdig med suppen ble neste rett servert i de samme skålene, evt oppi supperestene. Dette var en spansk omelett med salat, den var også god. Det ble servert frukt og vin til dessert. Så var det tid for legging.

I morges hadde vi tenkt å komme oss tidlig avgårde siden vi visste det ville bli en lang vandring. Frokosten var også en halvtime forsinket, men det gjorde ingenting, da fikk jeg god tid til å gjøre meg klar og plastre bein for første gang på turen. Vi kom oss ut av byen og begynte snart oppstigningen på det foerste fjellet. En oppstigning på nesten 400 m var unnagjort forholdsvis raskt, senere steg det ikke så mye, vi kom gjennom en stor kastanjeskog og nådde ruten ned igjen i dalbunnen. Så ble det vandring et godt stykke langs en vei gjennom flere små landsbyer foer den siste store oppstigningen til O Cebreiro ble gjort, de siste 8 km var oppover hele tiden. Totalt har vi gått ca 31 km i dag og har hatt en samlet oppstigning på ca 1200 m.
Vi fikk plass på herberget her og har fått dusjet og vasket klaer.
Vi er nå kommet til Galicia som er det siste området caminoen går gjennom, det er knapt 160 km igjen.

(Har ikke hatt mulighet til å gjøre noe med kartet i det siste, pc-ene og/eller linjene har vært for dårlige)

mandag 1. september 2008

"Bedbugs"

Jeg sa at jeg skulle skrive mer om "overraskelsen" i Molaniseca. Jeg hadde vært borte i tilsvarende tidligere, noen insektstikk hadde jeg fått og håpte i grunnen at det "bare" var myggstikk. Men i natt tok jeg synderne på fersken og drepte 3-4 "Bedbugs" i sengen. På norsk heter de veggedyr, og de er heldigvis nesten utryddet i Norge. Dette er altså 3-4 mm småkryp som ligger på lur og angriper uskyldige pilegrimer (og evt andre offer) i nattens mulm og mørke. Har tidligere fått ca 50 stikk på armene og ellers, i natt var dessverre beina det gikk hardest utover med 20-30 stikk. spesielt stikkene på føttene skaper problemer siden disse nødvendigvis må ned i sko og brukes. I ettermiddag går jeg barbeint, men jeg kan ikke det i morgen. Godene er ikke likt fordelt. Astrid i nabosengen slapp helt fri! Urettferdig!!! Men det er i grunnen nok med en som går og klager, og jeg unner ingen denne opplevelsen. (Kommer sikkert til å le av det senere...)

Villafranca del Bierzo

Det ble ikke noen aftensang i Rabanal del Camino, munkene var ikke hjemme. Men vi fant oss en resturant med god meny som plaster på såret...
Neste morgen var det frokost på alberguet foer veien gikk videre oppover fjellet. Etter kort tid var vi omtrent oppe på caminoens hoeyeste punkt, der står det et jernkors på en stolpe (Cruz de Hierro) der er det vanlig at pilegrimmene legger igjen en stein eller noe annet foer de går videre, haugen rundt stolpen er blitt ganske høy nå.
På veien nedover igjen kom vi forbi Manjarin der tempelridderen Tomás har et albergue, Dette er helt enkelt, pilegrimene sover på madrasser på gulvet, det er ikke innlagt vann eller mulighet for dusj og det er utedo. Vi stoppet en liten stund og fikk litt varm drikke. Så gikk veien nedover og vi kom til slutt til Molaniseca der vi overnattet. Vi spiste på en grei resturant og hadde et fint rom med en liten overraskelse, (mer om denne senere...)
I morges var det frokost på alberguet før vi la i vei. Dagens etappe har vaert lang, omtrent 31km, men har gått i forholdsvis enkelt terreng. Vi stoppet i Ponferrada for å handle litt, ellers har vi ruslet avgårde. Vi kom hit til alberguet (Ave Fenix) ca kl 15.00. Nå slapper vi av og lader opp til i morgen. Etappen da er like lang som i dag og en god del brattere.