søndag 30. september 2007

Hjemme igjen

Reisen hjem fra Valladolid gikk greit. Det ble en lang dag, men jeg kjedet meg ikke. tok buss fra Valladolid og ut til flyplassen. Flyet gikk da il London (Stanstead) Jeg hadde lang ventetid til flyet videre til Bergen, så i stedet for å sitte mange timer på Stanstead tok eg megen tur inn til London med tog. Jeg fikk prøvd undergrunnssystemet der, det var svært bra. Jeg besøkte også en stor lekebutikk til glede for deler av flokken som ventet hjemme... Flyturen videre hjem til Norge gikk også bra, så ble det en liten biltur før jeg var hjemme i Brekke litt etter midnatt.

Så blir det en lang ventetid før reisen min kan fullføres, jeg håper at de siste kilometrene kan tilbakelegges en gang i løpet av 2008. Jeg trenger sannsynligvis 17-18 dager på å gå de siste etappene dersom det skal gjøres uten stress og med noe sikkerhetsmargin dersom jeg blir forsinket.

torsdag 20. september 2007

I Valladolid

Ja, så er altså caminoen min over for denne gang...
Etter at jeg var ferdig med gårsdagens blogging som etter det han som eide stedet vi bodde gikk med "tempo de peregrinos" (tempoet til pilegrimene) -altså svært sakte, det var ikke akkurat typisk bredbåndsforbindelse for å si det pent. Hadde jeg en fredelig ettermiddag i hagen og en liten tur for å se på kirken. De serverte hjemmelaget mat på alberguet. Rettene bestod av hvitløksuppe (franskmennene på enden av bordet boykottet den totalt), linser, grytrerett (for min del - de hadde kjøttboller og fisk også) og is. Det var et livlig og internasjonalt bordsete, på "vår" ende av bordet var det minst 7 nasjonaliteter av 8 som satt der, den ene hadde fødselsdag!
Etter et tips fra hospitaleroen der, han mente nemlig det var enkelt å få buss fra Carrion de los Condes og til Valladolid, bestemte jeg meg for å ta en vanlig vandredag i dag i stedet for en kort dag kun til Fromista. Dette angrer jeg ikke på. Fant en fin rute langs en elv og koste meg virkelig. Var fremme i Carrion de los Condes allerede kvart på ett etter en tur på ca 25 km. Fikk låne dusj på det ene alberguet og hadde god tid til bussen. Mens jeg ventet på bussen hadde jeg flaks, 5 av dem jeg har pratet mest med på turen kom akkurat slik at jeg fikk tatt avskjed på en grei måte. (Men det var trist likevel)
Det er billig å ta buss her, betalte ca 20kr for en 40 min tur fra Carrion de los Condes til Palencia. Der hadde jeg 5 min venting på neste buss til Valladolid. Turen på ca 50 min kostet ca 30 kr....
Etter litt vandring i gatene fant jeg grei overnatting i gangavstand til buss-stasjonen. Nå rusler jeg rundt og kikker litt på byen, den er stor. Savner de små og oversiktlige byene langs caminoen.
I morgen blir det å komme seg til flyplassen...

onsdag 19. september 2007

Boadilla del Camino

Hadde nok en rolig ettermiddag som ble avsluttet av en god pilegrimsmeny (denne gangen med linser som forrett, gryterett og is) Etterpå ble det en tidlig legging som vanlig. Sov godt i natt, sto opp kl 6.30, pakket og gikk ned for å få frokost men den var spist opp av andre... Jeg tok meg et eple og gikk avgårde. Den første tiden var det ganske mørkt, men solen var godt oppe da jeg kom til Castrojeriz, der fikk jeg kjøpt meg en diger baguette med skinke.... Det var kaldt i morges så jeg gikk med vindjakke utenpå genseren.
Etterpå fortsatte jeg hit til Boadilla del Camino. Siste del av turen gikk jeg sammen med en danske, så tiden gikk fort.
Dette er et nydelig sted med en fantastisk hage og svømmebasseng (har ikke badet, vannet er for kaldt!)
I morgen går turen til Fromista og toget til flyplassen.

tirsdag 18. september 2007

Hontanas

For å ta slutten på den første posten først: Jeg fikk hospitaleraen til å smile litt!
Gikk en tur inn igjen til byen etter at jeg hadde hvilt meg en stund, fant ingen jeg kjente der, så det endte med at jeg gikk ut igjen til alberguet. Der fant jeg reklame for en restaurant/bar som hadde pilegrimsmeny, så jeg gikk for å få meg noe mat. Det viste seg at de ikke begynte serveringen før 8, så jeg ruslet en liten tur mens jeg ventet. Det viste seg at jeg var den eneste sultne pilegrimen der, så jeg fikk matsalen helt for meg selv, men maten var som vanlig god og det var et tullete spørreprogram på tv. Da jeg kom tilbake til alberguet hadde jeg en lang og trivelig prat med Zammi fra Israel inntil leggetid.
I dag forlot jeg Burgos og ruslet ut på den omtalte mesetaen. Dette er en stor høyslette som dekker en stor del av innlandet i NordSpania. I dag gikk vi stort sett i 8-900m høyde. Det var en sur vind, så jeg har gått mye med genser.Jeg hadde en liten lunchpause i Hornillos de Camino. Det ble en lang tur på nesten 30 km, så det var godt å se Hontanas dukke opp bakom en haug. Nå har jeg fått hvilt litt og gjort de vanlige dusje og vaskerutinene, så nå skal jeg ut og kikke litt på stedet.

mandag 17. september 2007

Burgos




Etter min nettsesjon i går ble jeg sittende og se på en informasjonsfilm om funnene i Atapuerca som ble vist i informasjonssenteret der pc-en var. De eldste funnene av mennesker i Europa er nemlig gjort i området. Jeg og noen andre pilegrimer ble med på en buss(!)tur ut til utgravingsstedet. Den spansk guide pratet som en foss (på spansk) hele timen vi var der. Så det faglige utbyttet var nok litt sparsomt, heldigvis hadde jeg fått sett det meste av informasjonsfilmen som hadde engelsk tekst, saa jeg fikk da med meg noe. Men jeg har i hvert fall vært der!
Etterpå var det tid for nok en pilegrimsmeny sammen med tre andre på en overfylt resturant. Maten var kjempegod og vinen også, så vi hadde en trivelig kveld.

Kom meg avgårde rett etter 7 i morges. Den første delen av turen gikk på fine veier og stier til vi begynte å naerme oss Burgos. De siste 7-8 km gikk på fortau langs en trafikkert veg, så jeg hadde gruet meg litt til den biten. Samtidig som jeg nærmet meg byen var det noen svarte skyer som gjorde det samme... Et kraftig tordenvær broet ut, så jeg fikk prøvd ponchoen (den fungerte bra, heldigvis) Det var spennende å gå mot lynene. Været roet seg etterhvert, så da jeg kom inn mot katedralen hadde det nesten sluttet å regne. Gikk en runde inne i katedralen. Den hadde mange kapeller med den ene kunsten finere enn den andre. Mye gull og glitter! Er også litt fasinert over hvor direkte historiene blir fremstilt. Her pyntes ikke på hverken blod eller lidelse.
Etterpå tok jeg en tur på buss-stasjonen og togstasjonen for å finne ut litt om hjemreisen og tror det skal gå greit.
Har installert meg på det store alberguet her i byen. Hospiltaleraen er sur og noe militaristisk anlagt, men jeg skal se om jeg klarer å lure henne til å smile minst en gang. Bildene viser katedralen i Burgos og Jesus-statue som står der (blant mye annet)

søndag 16. september 2007

Atapuerca

Etter at jeg hadde skrevet meg ferdig i Belorado i går, gikk jeg videre til Tosantos. Her bestemte jeg meg for å stoppe på et "Hospital de peregrinos" som blir drevet av noen fransiskanere. Her er det ikke lov å staa opp før kl 6.30 og ingen får lov å gå før kl er 7 (Etter frokost). "Deilig å få sove" tenkte jeg... men det var nok en fiesta på gang. Denne gang dreide det seg ikke om okseløping, men en prosesjon til minne om en åpenbaring som skjedde i en hule oppe i fjellsiden utenfor byen.
På en dag i året blir derfor Jomfru Maria og Jesusbarnet tatt ut av sine faste plasser i kirken og satt på store bærestoler og båret i høytidelig prosesjon ut av kirken, en runde gjennom byen og opp til Ermita Virgen de la Peña og inn i kapellet som var bygget inne i fjellveggen. Det var en stor prosesjon, hele byen var med. Det minnet meg en del om 17.mai, bare uten flagg og musikkorps. (Mesteparten av menneskene var ikke inne i kirkene, men ventet utenfor)

Senere på kvelden var det middag etter mottoet "De hadde alt (i hvert fall fatene) felles". Vi fikk faktisk totalt 4 retter (Salat, linsesuppe, kyllinggryte og frukt) servert i de samme skålene som ble sendt opp langs bordet til den som øste opp og ned igjen til den som skulle ha mat, altså ikke nødvendigvis til den som brukte den ved forrige rett... Bestikket beholdt vi, så tror ingen ble smittet av noe dødelig. Etterpå var det en enkel kveldsbønn oppe i det lille kapellet som var der.
Hadde litt problem med å få sove pga fiestaen. Det var mye lyd av mennesker og musikk nesten hele natten, så det ble ikke så rikelig med søvn som jeg hadde tenkt meg.
Etter frokosten ruslet jeg ut av byen mens jeg betraktet noen unge helter som proevde å slå i stykker en bil med stokker. (Glad russen ikke er like voldsom hjemme)

Turen i dag har gått mye i rolig landskap, først over kornåkre, siden gjennom skog. Den siste biten gikk langs den hvite stripen på veien inn hit. I morgen blir det mye vegtrasking inn mot Burgos, gruer meg litt til det. Nå er det å hvile ut og lade opp til byvandringen i morgen.

lørdag 15. september 2007

Belorado

(Skriver dette fra alberguet i Belorado, for jeg er ikke sikker på om jeg finner internett der jeg stopper i kveld...)

Det ble ikke tur i den botaniske hagen i Azorfa likevel, men hadde en rolig ettermiddag og ruslet litt rundt for å finne ut hvor caminoen går ut fra byen, det er ikke alltid like godt merket, så det kan være greit å ha sett det i dagslys, hadde planer om en tidlig start i går. Etterpå ble det en utrolig livlig kveld på en bar nær alberguet hvor vi var 7 stykker som spiste pilegrimsmeny sammen, (to dansker, en svenske , to tyskere , en kanadier + meg) vi hadde det trivelig, det ble mye tøys og tull på mange språk.

Kom tidlig avgårde i går (6.30!) og fant veien videre ganske greit i mørket, men liker nok best å gå i dagslys, ja. Det var en grå dag, med tåke og litt yr i luften, men det var ganske passe temperatur. Besøkte katadralen i Santo Domingo de la Calzada. Der er et bur med en hane og en høne inne i kirken! Dette er til minne om en legende om Santo Domingo som reddet en pilgrim som feilaktig var hengt. Historien inneholdt også en stekt hane som ble levende.
Etterpå skulle jeg gå ut til Grañón, slo følge med Miguel fra Spania, han pratet mye(!) og vi klarte å rote oss bort, så vi gikk i feil retning ut av byen. Heldigvis ble vi funnet av en renholdsarbeider med lastebil som kjørte oss tilbake til caminoen, det hadde nok tatt over en time å gått. Vi kom oss etterhvert til Grañón, jeg var glad da vi var der (er litt plaget med luftvegsinfeksjon)
Alberguet i Grañón er det alberguet jeg hadde mest lyst å sove i av de jeg hadde lest om på forhaand, så jeg var svært glad da jeg fant ut at det var plass der til meg. Egentlig er det ganske primitivt sammen lignet med mange av de andre, vi sover på tynne madrasser som ligger tett i tett på gulvet, men stemningen der var utrolig bra. Alberguet er i den gamle presteboligen i tårnet på kirken, så det var en del klarting på smale steintrapper i veggene rundt om kring.
Det ble laget felles middag for alle på kvelden, pilegrimene var med på prosessen både med matlaging og rydding. Etterpå kunne de som ville være med på felles kveldsbønn inne i kirken. Det var en fin opplevelse. Etterpå var det å finne en behagelig sovestilling på den tynne madrassen...

I dag sto jeg ikke opp foer klokken var nesten 7 (syvsover?) Da var det felles frokost. Pakket ferdig, og forlot byen ca 7.30 sammen med et par tyskere som jeg hadde foelge med hit. I dag er det ogsaa overskyet, men det er ikke yr i luften (enda). Har ikke bestemt hvor mye lenger jeg skal gaa i dag, det blir minst 5 km, kanskje 12. Jeg faar se hvordan jeg foeler meg naar jeg har gaatt de foerste 5. (Mine store ambisjoner om aa gaa minst 25 km hver dag har blitt noe redusert...) Har gaatt ca 17 hittil i dag.

torsdag 13. september 2007

Azorfa

Hadde middag i går kveld sammen med mine to turtelduevenner fra Frankrike og Nederland (Romantisk når noen finner hverandre underveis...), dessuten var det en mann fra Israel der, koselig og god mat!!.
I dag har jeg også hatt en forholdsvis kort tur på vel 21 km. Gikk fra Navarrete allerede før 7 (ble vekket av lysrørene i taket kl 6..) Det var disig og vindstille i dag, så temperaturen har vært ganske bra. Turen gikk via Ventosa og Najera hvor det ble tid til litt småinnkjoep og en is. Etterpå var det bare ca 6 km å gå hit, jeg ankom litt før halv ett. Alberguet var heldigvis allerede åpent, så fikk tildelt rom med en gang. Her er det noe så lukseriøst som tomannsrom (!). Jeg deler rom med en svensk dame som ankom samtidig med meg. Nå er en større klesvask tatt, dusjen besøkt og jeg skal få meg litt mat og slappe av ved fontenen utenfor. Etterpå tar jeg meg nok en tur i en botanisk hage jeg så skilt om. Kanskje jeg kan finne navnene på noen av de fine blomstene som er langs veien? Kort og godt en rolig dag. I morgen har jeg tenkt meg opp litt tidlig, for alberguet i Granoñ har bare ca 30 plasser og jeg har lest så mye fint om det.

onsdag 12. september 2007

Navarrete

Okseløpet i går kveld fikk meg virkelig til å lure på spanjolene. Hele byen var i vilt kaos, mange, spesielt gutter/menn var kledd i hvitt med røde sjerf rundt livet og røde halstørklær. Da tiden var inne ble gaten forbi alberguet stengt av store grinder, bord og stoler fra barene ble fjernet og butikkene/barene fikk jerngitter foran seg. Så ble 4-5 små brune og svarte okser sluppet løs i den ene enden av gaten og jaget frem og tilbake i bortimot en time. De "barske" hvitkledte prøvde å erte opp de vettskremte og stessede dyrene, men flyktet så snart en okse kom nærmere enn 20m. Jeg syntes ikke oksene var spesielt imponerende. De var nok avlet spesielt for formålet, for som slaktedyr ville de ikke gjort det godt. Størrelsen var vel omtrent som en ett års NRF-okse, men hornene var både lange og mer utover enn det de er "hjemme", kraftig nakke og litt svak bakpart. Etter en stund ble jeg lei av å se på, spesielt gamle gubber som sto trygt bak gjerdet og prøvde å slå passerende okser med stokken sin irriterte meg. Hva som skjedde med oksene etterpå vet jeg ikke. For å få meg mat måtte jeg klatre over sperringen rundt gaten og smette inn en liten grind inn på hotellet der pilegrimsmenyen ble servert. Sure serveringsdamer og ikke så god mat (Men det er første gang jeg har opplevd det her.)

I dag startet jeg turen rett etter 7. Har "bare" gått ca 23 km i dag. Jeg trengte en lettere dag etter den harde gårsdagen. Rett før Logroño var jeg innom en stopp hos Felisa. Den opprinnelige Felisa er nå død, men hennes kall i livet var å stelle godt for pilegrimene. Andre har nå tatt over, så jeg stoppet og fikk meg litt frokost og et stempel i pilegrimspasset. Dette er "Donativo" dvs man trenger ikke betale noe, eller man kan legge igjen det man vil.

Så gikk turen gjennom Logroño, først gjennom den gamle bydelen hvor jeg tok meg tid til å gå innom kirken til Santiago (Det spanske navnet paa apostelen Jakob) her var det rolig meditasjonsmusikk og en fin og fredelig atmosfaere. Etterpå gikk caminoen gjennom nyere deler av byen (Så jeg fikk se at også spanjolene kan ha "vanlige" butikker.)
Videre gikk jeg ut til en fin park/rekreasjonsområde med både lekeplasser for barn, mange fine stier og en liten resturant. Veien gikk så over en høyde hvor jeg fant en syk hareunge (Den var i hvert fall blind) Jeg fikk ikke tak i den.

Etter en liten time til kom jeg til Navarrete og fant alberguet med en enorm kø utenfor. Jeg stilte meg bakerst og prøvde bekymret å telle hvor mange som sto foran meg, de har bare 40 plasser her... Men det gikk bra, jeg var nr 32 og fikk for første gang på flere dager en vanlig seng, ikke køyeseng(!!!) og den var til og med like ved et vindu, så frisk luft skal være sikret.

tirsdag 11. september 2007

Viana

I går var det ikke internett der jeg bodde, så får ta to dager med en gang nå.

Alberguet i Cirauqui var flott, med en flink og hyggelig, men litt bestemt hospitalera. Hun serverte pilegrimsmeny i en resturant i kjelleren. Da en av de jeg spiste sammen med erklærte at han var stappmett og ville gå og legge seg (og han var dum nok til å si det til henne) ble han bestemt jaget tilbake til bordet og desserten)

Gikk ut fra Ciruaqui på gamle romerske veier. Spiste frokost i en liten by litt utenfor Estella, etterpå tok jeg meg tid til litt sightseeing og shopping i Estella, men så spørs det om varene kommer trygt hjem, mannen på postkontoret hadde ikke hørt om tollregler...
Hadde en hyggelig prat med en gammel prest i Estella som fortalte at han hadde jobbet mye som hospitalero(vert på alberguene) og at han nå arbeidet for å starte enda et albergue i Estella. Etter Estella gikk ruten forbi vinfontenen til Bodegas Irache, jeg måtte jo smake, jeg også, mens Jon Herfinn fikk et glimt av meg på webkameraet de har der.
Etterpå gikk veien til et abergue i Villamajor de Manjordin som var drevet av en gruppe nederlendere. Det ble dekket til felles kvelds i spisesalen der også, og de laget til og med frokost til oss i dag, koselig.

I dag har jeg hatt turens hittil hardeste dag, har gått ca 30 km, og det har vært varmt. Gikk tom for vann siste timen. Da jeg kom hit til Viana oppdaget jeg at her var en stor fiesta og hele byen står på hodet. Heldigvis var ikke alberguet fullt, jeg fikk meg plass øverst i en koeyseng med tre i høyden. Det var ikke bare enkelt å klatre opp. Tok meg en times hvil på sengen og kom litt til hektene, så var det tid for vanlig ankomstrutine med dusj og klesvask (begynner å slippe opp for Milo...) Etterpå har jeg ruslet en liten tur på byen for å ikke stivne helst. Senere i dag skal en eller flere stakkers okser jages forbi alberguet og bort til tyrefektearenaen, tror ikke jeg skal bort å se på når de "kjemper" mot dem.

søndag 9. september 2007

Ciruaqui

Hadde en fin ettermiddag i går. Tok det med ro, byvandringen i Pamplona tok hardt på beina. Spiste middag i en resturant like ved herberget, de serverte enorme mengder mat. Spiste sammen med min sveitsiske venninne og to franskmenn som har gått hele veien fra Paris. Menyen min besto av en stor porsjon paella til forrett, hovedretten skulle være kylling, men lignet mest på en kvart kalkun med pommes frites og så var det kake med krem og karamellsaus etterpå. (Bra det ikke var langt å gå etterpå) Selvsagt var det vin og vann inkludert (10€) Etter middagen gikk jeg i kirken, de hadde messe kl 20 på lørdagskvelden. (Hadde vi i det hele tatt dristet oss til slikt?) Kirken var fullsatt av mennesker i alle aldre. Etterpå hadde de ikke kirkekaffe, men "kirkevin", det var dekket med rødvinsflasker og kaker utenfor... (Jeg ble ikke med på dette)

Startet i morges kl 7.15 og har hatt en lang dag i dag (ca 30 km) Først klatret vi opp på en høyde med mange vindmøller og et artig pilegrimsmonument (Bilde kommer senere) Siden var det nedover en steinete skråning og gjennom flere landsbyer.
Tok en avstikker til en kirke som ligger ved Eunate, der var det rolig musikk og mulighet for å sette seg ned et øyeblikk, dagens høydepunkt så langt. Etterpå gikk turen gjennom Puente de la Reina, der fikk jeg kjøpt meg både is, brus og en hatt mot solen, og kunne derfor vandre med friskt mot de siste 8 km mot dagens mål. Herberget jeg bor på nå heter Aterpa Maralotz, her var det små soverom (vi er bare 6 på rommet!) og de serverer middag senere. Kjekt å slippe å lete etter et spisested!

lørdag 8. september 2007

Cizur Menor

I går hadde jeg en trivelig middag sammen med tre andre (En dame fra Sveits, en ire og en mann fra New Orleans) Vi spiste masse!! Det ble en ganske tidlig kveld i går også. Var til sengs ca 21.30.

Våknet i 6-tiden i morges, men sto ikke opp før ca 6.30. Var på veien kl 7. De første 5 km til Larrasoaña gikk greit på smale stier. Hadde planlagt å få meg frokost der, men baren var stengt pga en lokal fiesta. Noen nøtter og vann fikk holde i dag... Etter en lang tur i varmen kom jeg til Pamplona og der fant jeg i hvert fall en matbutikk, så en lunch ble kjøpt og fortært. Hadde tenkt å handle noen småting, men butikkene var sterkt preget av lørdag eller siesta (Aner ikke hva..)
Var en tur innom den store katedralen i Pamplona, den var ganske imponerende. Det var messe der da jeg var innom, men fint kor og flere prester i arbeid (En annen variant enn messen i Zubiri i går, hvor den eneste som var dere i embeds medfør var en prest..)

Bygåing er tungt for beina, så noen sightseeing ble det ikke i Pamplona, gikk ut til Cizur Menor og har fått plass på et fint herberge. Nå venter jeg bare på dagens "Menu de Peregrino" (pilegrimsmeny) (Koster vanligvis rundt 10€ for treretters middag med vin og vann)

fredag 7. september 2007

Zubiri

Fant ut i går kveld at konversasjonen rundt middagsbordet kan være noe tung når de som sitter rundt bordet er en spanjol som snakker spansk, en sveitsisk dame som snakker fransk, en franskmann som snakker flere språk (hele tiden!!) og en norsk dame som ikke er spesielt stø i verken spansk eller fransk. Etter middagen var det pilegrimsmesse i den store kirken, en fin stund selv om jeg ikke forsto så mye av det som ble sagt. Det er første gang jeg har sett en kirke med myntinnkast for å både tenne lys foran et krusifiks (så ikke hva det kostet) og for lyset i den store kirken (1€ for 8 min) Kanskje en ide for en slunken soknerådskasse?

Jeg gikk tidlig til køys, tror jeg sovnet som en stein 20.30...

Våknet ca 6, da var lyset på, dempet gregoriansk musikk og mange var på vei ut av soveposene. Jeg tok det litt med ro, så jeg var ikke på veien før 7.15, da begynte det å lysne. Kjøpte en "Bocadillo"(baguette) med ost og skinke til frokost i den første landsbyen, så jeg sulter nok ikke i hjel her. I dag har caminoen gått på stier og småveier mye gjennom frodig løvskog. Starten i Roncesvalles var på vel 800 moh, nå er jeg kommet ned på ca 450 moh. Jeg er glad for at været fortsatt er bra, tror mange av stiene her kan vaere glatte i regnvaer, det er mye glatte steiner/jord i dekket.

Turen i dag ble noe kortere enn planlagt, fant ut underveis at alberguet i Larrasoaña er stengt, så dermed ble dagens etappe 5 km kortere enn jeg hadde tenkt. (Alternativet hadde vært 10 km lengre...)I morgen skal jeg gjennom Pamplona, så det blir en lang dag da med ca 26 km å gå + litt sightseeing.

Nå skal jeg ut og se litt på byen og handle noen småting og se om jeg finner en resturant som har en god pilegrimsmeny...

torsdag 6. september 2007

I Roncesvalles

Nå er jeg altså i gang. Reisen gikk helt etter planen. Overnattingsplassen i Great Dunmow var trivelig. Hadde en rolig start på dagen onsdag med mye flyplassventing og køing. Klarte for sikkerhets skyld å hoppe på feil buss i Biarritz, så nå vet jeg alt om hvordan smågatene der ser ut. Heldigvis hadde jeg god tid, så ventetiden på toget i Bayonne ble bare litt kortere enn den kunne vært. Overnattingsplassen i St Jean Pied de Port var utrolig koselig (L'Esprit du Chemin) Der var det bare 14 gjester (fullt) i tillegg til de som jobbet der. Det ble dekket langbord på kvelden og en lang middag med masse god mat og drikke ble fortært.

































I dag sto vi opp tidlig til felles frokost før turen over Pyreneene kunne begynne ca 8. Det var et helt fantastisk vær og passe varmt (ca 20?) litt vind, akkurat passe av den også. Det var masse dyr på beite i fjellet, spesielt hester og sauer (og en del kyr i de lavere områdene). Turen ned gjennom skogen til Roncesvalles var litt seig for trøtte bein, men møte med en orm og noen firfisler var jo artig. Kom frem til Roncesvalles ca 15. Her overnatter jeg på det store alberguet ("pilegrimsherberget") som drives av klosteret her. Dette er en enkel form for overnatting som stort sett bare består av tak over hodet + noe å ligge på. Vanligvis er dette en køyeseng evt i 3 etasjer, men kan også være en madrass på gulvet noen steder. Prisen er svært lav, det koster vanligvis mellom 3 og 7 €, det kan også være "donativo" altså man betaler så mye eller lite man vil. Noen av de private alberguene kan være dyrere, men da er også standarden høyere. Betjeningen kalles "Hospitalero" (menn) evt "hospitalera"(kvinner)
Naa har jeg fått dusjet, vasket klær og venter på pilegrimsmiddag og messe i kirken, så blir det sikkert en tidlig kveld....



Liten Mariastatue som står ved veien mellom St Jean Pied de Port og Roncesvalles.

tirsdag 4. september 2007

Avreise

Nå er altså avreisedagen kommet. Sekken er pakket og turen går sørover. Først med fly til Stanstead, der blir det overnatting til i morgen. Da tar et annet fly meg til Biarritz i SørFrankrike, buss videre til Bayonne og tog til St Jean Pied de Port. Vandringen starter med turen over Pyreneene til Roncesvalles på torsdag
Det ble dessverre litt endringer i reiseplanene, jeg reiser på egenhånd, men det går forhåpentligvis greit.
Nå er jeg spent på om reisen går som planlagt og om jeg har fått med meg det jeg trenger og ingenting utenom.

Jeg avslutter dagens post med en keltisk velsignelse:

Må din vei komme deg i møte,
vinden alltid være bak din rygg,
solens lys leke på ditt kinn,
regnet falle vennlig mot din jord.
Og må Guds gode hånd verne om deg
til vi møtes igjen.