Pilegrimsmesse i Triacastela

Vi bestemte oss for å få med oss pilegrimsmessen i Triacastela foer maten. Det er en liten kirke viet til Santiago der. Da vi kom inn var presten travelt opptatt med å få delt ut informasion på ulike språk til pilegrimene. (Vi fikk engelsk) Da alle hadde satt seg pent ned foran i kirken ville presten ha tak i pilegrimer på de ulike språkene, jeg ble plukket ut som engelsktalende og måtte sitte foran i koret sammen med de andre tekstleserne.
Så begynte messen som vanlig med en del boenner, bla syndsbekjennelse. Jeg begynner å kjenne igjen leddene selv om spanskkunnskapene er rimelig begrenset. Vi leste alle den samme teksten om Emmausvandrerne på de forskjellige språkene (spansk, tysk, fransk og altså engelsk) Etterpå holdt presten en lengre tale om pilegrimsliv ut fra teksten.
Deretter fulgte selvsagt nattverdsdelen av messen. Dette har jeg syntes har vaert litt vanskelig, jeg vil gjerne vaere med på dette også, men vet at det har vaert sagt fra hoeyeste katolsk hold at vi protestanter ikke får vaere med på deres nattverd. Dette har jeg hittil respektert. Nattverdsliturgien gikk sin gang, katolikkene har et fint punkt i liturgien; jeg tror på norsk at presten sier noe slikt som : "Hils hverandre med fredens tegn", så gir alle sidemennene et håndtrykk eller en klem. Dette var veldig utbredt på messen i går.
Så kom tiden for utdeling av sakramentet. Presten tok foerst, og foer jeg visste ordet av det var det min tur... (Jeg proevde ikke med min manglende spansk å forklare ham at jeg egentlig ikke hadde lov, men det var fint å vaere med.) Så gikk messen mot slutten. Vi tekstlesere fikk utdelt hvert vårt ark med en pilegrimsvelsignelse på (Han hadde på norsk også, men jeg holdt meg til den engelske)
Da denne var lest på alle språkene som foer var brukt + italiensk var messen ferdig. Noen tyske damer stemte i med "Laudate omnes gentes" og presten satte seg ved utgangen og oensket "Buen Camino" (God tur) og stemplet i pilegrimspass.
Jeg syntes dette var et av hoeydepunktene på turen hittil.

Triacastela

O Cebreiro er en fin liten landsby med gamle murhus og pallatzos, runde hus med stråtak som hadde fungert fint i filmen om hobbiten - det eneste som manglet på dem var runde dører. Vi gikk en tur og kikket på byen og så på souvenirbutikkene.

Så fikk vi med oss messen i kirken der, en fin enkel steinkirke uten all den gullstasen vi har sett i kirkene til nå. Kirken er kjent for et mirakel som skjedde der en gang. Vinen og brødet ble forvandlet til ekte blod og kjøtt og Mariastatuen bøyde hodet i respekt for underet. Kalken og fatet er nå utstilt i et monter og Maria bøyer fortsatt hodet foran det. Ellers kan messer være ganske så effektive. I går droppet prestene preken og det hele var unnagjort på ca 20 min.

Servitøren der vi spiste senere hadde hatt litt å lære der. Vi sto lenge og ventet før vi fikk bord, så tok det lang tid før han dekket på. Enda lenger tid gikk det før foerste rett dukket opp. Til gjengjeld kom svinekotelettene før vi hadde rukket å spise opp suppen. Så var det endeløs venting på desserten, vi kortet tiden med å prate med danskene på nabobordet. Regningen fikk vi faktisk forholdsvis greit (!) Så var det å komme seg bort på det offentlige alberguet. Dette er første sted vi har fått utdelt engangs laken og putetrekk, lurt!

I morges tok vi det rolig i starten, vi visste at turen i dag ikke skulle vaere hverken lang eller hard, drøyt 20 km, mest nedoverbakke. Vi spiste frokost på en kafe. Spansk frokost er enkel, den består av en ristet skive hvitt brød, smør, syltetøy og en kopp Cafe con leche (kaffe med melk) - jeg maser meg til te og Astrid fikk kaffen uten melk. Så la vi avgårde ca kvart på 8.
I dag har vi få erfare at uttrykket "The rain in Spain falls mainly on the plain" ikke nødvendigvis er riktig. Det var tåkete og yrte litt da vi forlot O Cebreiro. Etterhvert kom ponchene på. Vi spiste lunch i en overfylt, knøttliten bar i Fonfria (den hadde bare tre bord) Det var fullt av våte pilegrimer... Maten var god, varm osteomelett i smørbrød.
Så gikk vi resten av veien hit ned til Triacastela. Vi har handlet litt og regner med en rolig ettermiddag her.

O Cebreiro

I går ble det felles måltid på alberguet. Den var annonsert til å begynne ca 20.00, så da satt vi klar og observerte til vår milde forundring at ingrediensene ble båret inn på kjøkkenet. Maten var klar en halvtime senere, og det var dekket på med skåler, glass og bestikk. Foerst fikk vi linsesuppe, noe jeg fikk flere ganger i fjor (Den er kjempegod selv om den ser litt uggen ut) Da alle var omtrent ferdig med suppen ble neste rett servert i de samme skålene, evt oppi supperestene. Dette var en spansk omelett med salat, den var også god. Det ble servert frukt og vin til dessert. Så var det tid for legging.

I morges hadde vi tenkt å komme oss tidlig avgårde siden vi visste det ville bli en lang vandring. Frokosten var også en halvtime forsinket, men det gjorde ingenting, da fikk jeg god tid til å gjøre meg klar og plastre bein for første gang på turen. Vi kom oss ut av byen og begynte snart oppstigningen på det foerste fjellet. En oppstigning på nesten 400 m var unnagjort forholdsvis raskt, senere steg det ikke så mye, vi kom gjennom en stor kastanjeskog og nådde ruten ned igjen i dalbunnen. Så ble det vandring et godt stykke langs en vei gjennom flere små landsbyer foer den siste store oppstigningen til O Cebreiro ble gjort, de siste 8 km var oppover hele tiden. Totalt har vi gått ca 31 km i dag og har hatt en samlet oppstigning på ca 1200 m.
Vi fikk plass på herberget her og har fått dusjet og vasket klaer.
Vi er nå kommet til Galicia som er det siste området caminoen går gjennom, det er knapt 160 km igjen.

(Har ikke hatt mulighet til å gjøre noe med kartet i det siste, pc-ene og/eller linjene har vært for dårlige)

"Bedbugs"

Jeg sa at jeg skulle skrive mer om "overraskelsen" i Molaniseca. Jeg hadde vært borte i tilsvarende tidligere, noen insektstikk hadde jeg fått og håpte i grunnen at det "bare" var myggstikk. Men i natt tok jeg synderne på fersken og drepte 3-4 "Bedbugs" i sengen. På norsk heter de veggedyr, og de er heldigvis nesten utryddet i Norge. Dette er altså 3-4 mm småkryp som ligger på lur og angriper uskyldige pilegrimer (og evt andre offer) i nattens mulm og mørke. Har tidligere fått ca 50 stikk på armene og ellers, i natt var dessverre beina det gikk hardest utover med 20-30 stikk. spesielt stikkene på føttene skaper problemer siden disse nødvendigvis må ned i sko og brukes. I ettermiddag går jeg barbeint, men jeg kan ikke det i morgen. Godene er ikke likt fordelt. Astrid i nabosengen slapp helt fri! Urettferdig!!! Men det er i grunnen nok med en som går og klager, og jeg unner ingen denne opplevelsen. (Kommer sikkert til å le av det senere...)

Villafranca del Bierzo

Det ble ikke noen aftensang i Rabanal del Camino, munkene var ikke hjemme. Men vi fant oss en resturant med god meny som plaster på såret...
Neste morgen var det frokost på alberguet foer veien gikk videre oppover fjellet. Etter kort tid var vi omtrent oppe på caminoens hoeyeste punkt, der står det et jernkors på en stolpe (Cruz de Hierro) der er det vanlig at pilegrimmene legger igjen en stein eller noe annet foer de går videre, haugen rundt stolpen er blitt ganske høy nå.
På veien nedover igjen kom vi forbi Manjarin der tempelridderen Tomás har et albergue, Dette er helt enkelt, pilegrimene sover på madrasser på gulvet, det er ikke innlagt vann eller mulighet for dusj og det er utedo. Vi stoppet en liten stund og fikk litt varm drikke. Så gikk veien nedover og vi kom til slutt til Molaniseca der vi overnattet. Vi spiste på en grei resturant og hadde et fint rom med en liten overraskelse, (mer om denne senere...)
I morges var det frokost på alberguet før vi la i vei. Dagens etappe har vaert lang, omtrent 31km, men har gått i forholdsvis enkelt terreng. Vi stoppet i Ponferrada for å handle litt, ellers har vi ruslet avgårde. Vi kom hit til alberguet (Ave Fenix) ca kl 15.00. Nå slapper vi av og lader opp til i morgen. Etappen da er like lang som i dag og en god del brattere.

Rabanal del Camino

Pilegrimsmenyen fant vi ikke i går likevel, men en god meny i en resturant like ved alberguet. Årsaken var at det var fiesta i byen, og det har ikke alltid en gunstig effekt på pilegrimenes dagligliv. En av de upraktiske bieffektene av fiestaer er det høye lydnivået utover natten. Jeg vet ikke riktig når det stilnet i natt, men det var ikke spesielt tidlig. Dessuten tror jeg at jeg hadde verdens mest knirkende seng, og det er ikke kjekt når det er 10 andre som skal sove i samme rom...

I morges ble det servert frokost på alberguet som ble inntatt med glede før vi la i vei igjen. Etappen i dag var ikke så lang heldigvis etter den urolige natten. Det gikk etterhvert langsomt oppover, og vi var fremme i Rabanal del Camino etter vel 21 km på veien allerede noe over 11. Alberguet som vi bor på nå drives av den engelske pilegrimsforeningen. En kjærkommen dusj er tatt, klesvasken likeså og noe av den tapte nattesøvnen er tatt igjen (siesta er ikke så dumt...)
Rett ved siden av alberguet er det noen opprinnelig tyske benediktinermunker som holder hus og de inviterer til vesper (aftensang) kl 19, så jeg regner med at vi får med oss denne før det blir mat i kveld. I morgen venter Caminoens høyeste punkt, det blir spennende, selv om været muligens ser ut til å skifte til en våtere type.

Astorga

Etter siestaen i går ble det no en tur rundt i byen. Jeg var innom kirken som hadde navn etter St Jakob (Santiago på spansk) Det var en entusiastisk mann der som satte stor pris på besøk i kirken og fortalte masse om altertavlen på spansk i et rasende tempo. Etterpå var det felles måltid i alberguet, det var servert salat og vegetarpaella. Vi var ikke så mange pilegrimer - bare 5, det er plass til over 50. Var i seng ca 21.45.

Dagen i dag startet med felles frokost før vi ruslet avgårde ca 6.30. I dag hadde vi en forholdsvis lang etappe foran oss, drøyt 30km. Den første halvdelen var fortsatt ganske flat frem til Hospital de Orbigo der vi hadde lunch. Så ble terrenget mer bølgende, og vi har nok tatt avskjed med mesetaen (den spanske høysletten som preger Caminoen hele veien fra Burgos til hit. Det ble en litt lang og varm dag, men vi ankom Astorga i forholdsvis fin stil ca 14.00. Vi fikk plass på et albergue som ligger like ved katedralen. Så var det tid for dusj, klesvask og en liten hvil før vi gikk ut for å se på byen og handle litt brød. Vi var innom katedralen med museum og Erkebispegården som er blitt pilegrimsmuseum. Det var mye fin kunst, men alle forklaringene var på spansk, så utbyttet ble litt begrenset. På vei til butikken fant vi et sjokolademuseum (!) som selvsagt ble besøkt. Etterpå stoppet vi på en fortausresturant og fikk os noen forfriskninger. Nå er det snart tid for kveldens hovedmåltid, vi har blitt tipset om noen som har pilegrimsmeny i nærheten. Det gjelder å samle litt krefter til i morgen, turen da blir ikke fullt så lang som i dag, men det venter en god del motbakke.