Hjemme igjen + litt fiksing

Reisen hjem fra caminoen gikk uten problemer. For sikkerhets skyld har tingene mine hatt et lengre opphold i fryseren, ville ikke risikere at små stikkende haikere slo seg til her i huset (grøss!) Hverdagen kom nesten altfor fort i gang igjen, men leser fortsatt caminobøker og har nok lyst til å gjøre noe lignende en gang. Kanskje blir Trondheimstur neste prosjekt, har ikke bestemt meg for om jeg da vil gå hjemmefra eller med Oslo som startsted. Går jeg herfra må jeg finne veien selv og overnattingene blir en større utfordring, veien fra Oslo er merket, og der er en del pilegrimsovernatting langs ruten. Uansett er dette noe som ikke blir før om flere år.

I dag har jeg bladd meg gjennom bloggen og lagt til litt bilder rundt omkring. Dessuten har jeg prøvd å rydde opp i de "norske" vokalene, selv om jeg sikkert har oversett en og annen oe og aa.

Finisterre

Vi var ute i går kveld og spiste for en gangs skyld ikke pilegrimsmeny, men en god gryte med breiflabb og skalldyr (Santiago er kjent for god sjømat) Etterpå var vi med på et opplegg i et sidekapell i katedralen hvor pilgrimer fortalte om tanker og opplevelser fra turen innimellom en del tekstlesinger. Det hele foregikk på mange språk, så vi forstod ikke alt som ble sagt, men presten (?) som ledet det snakket ikke så fort og vi hadde tekstene utdelt på engelsk også, så det ble en flott stund likevel. Det hele ble avsluttet med et besøk i krypten der det står en sølvbeslått kiste der etter tradisjonen apostelen Jakob (Santiago) ligger. En fin avslutning på dagen.

I dag sto vi opp og tok bussen til busstasjonen og en annen buss videre til Finisterre. Denne turen tok neste 3 timer hver vei. Mange pilegrimer går ut til Finisterre etter at de har gått til Santiago, men dette hadde ikke vi tid til (det tar ca 4 dager å gå) Det var ca 2,5 km rusletur ut til fyret. Det var litt disig, men det var rart å se så mye hav på en gang etter å ha vandret så lenge i innlandet. Mange pilegrimer brenner her klær, vandrestav ol. som avslutningsseremoni, det gjorde ikke vi, men vi så noen som prøvde å få fyr på noen bukser...
Etterpå var det lang busstur tilbake igjen. Nå skal vi ut og få oss noe ekstra godt å spise siden det er siste kvelden. I morgen er det hjemreise... (Det skal jo bli litt godt å komme hjem igjen også)

En dag i Santiago

Etter at jeg var ferdig med bloggen i går bestemte vi oss for å finne oss noe mat. Vi ruslet oppover gaten og der traff vi igjen våre to tyske venner. Kjempekoselig å treffe dem igjen etter at vi alle hadde klart å komme til målet! Vi gikk inn på en bar og fikk oss litt å drikke, så bestemte vi oss like godt for å spise sammen også. Etter et mislykket forsøk på en resturant de hadde blitt tipset om, fant vi en rolig resturant med mye sjømat (de hadde krabbe og hummer i et stort akvarium i vinduet) Vi spiste nydelig skjellsuppe som førsterett og sjømatpaella som andre rett. Det ble en riktig koselig kveld. Nå ser vi nok neppe dem mer, de reiser til Madrid i kveld. Så var det tilbake til hostalet for å sove.

Det var fint å ha et soverom med bare to personer og ingen som raslet med plastposer om morgenen, så vi sto ikke opp før klokken var halv ni (!) Formiddagen ble for en stor del tilbragt i katedralen. Først var vi til høymesse kl 9.30. Det var en rolig seanse med ikke så mange til stede. Pilegrimsmessen begynte kl 12.00, men vi stilte for sikkerhets skyld opp en time før. Det myldret av mennesker overalt, kirketjeneren prøvde seg flere ganger med "Silencio, por favor" (stillhet, takk) uten at det hjalp så mye på alle guidene, jeg tror jeg observerte minst 5 forskjellige tyske grupper + en del spanske... Før messen begynte kom en nonne og øvde inn noen salmer fra Taize med forsamlingen. Hun hadde en aldeles nydelig stemme! Så toget det inn ca 8-10 prester og messen var i gang. Katedralen rommer ca 1000 personer og det sto og satt mennesker overalt. Det var likevel en veldig fin stund med fin sang, mange tekstlesinger og masse liturgi. En av tekstene ble lest på engelsk av en kanadisk prest, ellers gikk det mest i spansk. Da gudstjenesten nærmet seg slutten, kom dagens overraskelse. I katedralen er det et enormt røkelseskar som blir svingt gjennom katedralen (tradisjonelt for å dekke over lukten av skitne pilegrimer) Dette er ikke så ofte i ordinær bruk, men i dag fikk vi se det. Sannsynligvis fordi turistgruppene hadde betalt for det (aldri så galt med turister i katedraler at det ikke er godt for noe...) Det var en artig opplevelse uansett. På veien ut fikk vi også gratulert en gruppe franske som vi var vært på hils med omtrent hele tiden vi har vandret. (Vi kan ikke fransk og de kan lite engelsk, men de er en trivelig gjeng likevel)

Etter pilegrimsmessen fikk vi oss litt mat før vi tok en museumsrunde. Vi har vært i pilegrimsmuseet som fortalte om bakgrunnen for pilegrimstradisjoner både generelt og her i Santiago. Vi har også vært i katedralmuseet og sett mye fin kunst.
Etterpå har vi hatt oss en liten handletur, det er en hærskare butikker som selger souvenirer...

Santiago de Compostela

Gårsdagen fortsatte like rolig som jeg trodde. Vi slappet av i alberguet, tok en liten tur innom kirken som var åpen (Vi fikk stempel i pilegrimspassene) Etterpå ble det mat på en liten kafe. Vi spiste den vanlige menyen som forløp forholdsvis rolig. Servitøren hadde et uhell og sølte vinen utover bordet. Hun ga oss to desserter som plaster på såret...
Etterpå var det tilbake til vår siste overnatting på et pilegrimsalbergue. Dessverre hadde jeg heller ikke i natt sengen helt for meg selv og er nå overbevist om at mitt totale antall bedbug(veggedyr på norsk) bitt har passet 100 med de ca 10 jeg fikk i natt. Sukk.

I morges startet vi til omtrent vanlig tid, fant oss frokost i en bar like ved alberguet og la i vei. Den første delen av turen gikk vi på fine veier gjennom skog og forbi smågårder. En kanin hoppet over stien og forsvant inn i en maisåker. Etterhvert passerte vi flyplassen og bebyggelsen ble mer forstadspreget. Vi kom opp på Monte de Gozo hvor vi på gode dager skal kunne se inn til katedralen i Santiago. I dag var det grått og småregn i luften, så vi såikke den, men fortsatte ned av fjellet og inn i byen. Det ble en god del gatetrasking før vi kom frem til katedralen. Der holdt de på med pilegrimsmessen og en nonne sang nydelig til liturgien. Det var masse folk, men en fin avslutning likevel. Etterpå fant vi oss et greit hostal som ligger like ved katedralen. Her skal vi bo frem til returen fredag. I morgen regner vi med å ha en rolig dag med litt museer etc. Kanskje det blir tur (med buss) til Finisterre torsdag om ikke været blir altfor ille?

Arco

Gårsdagen forløp rolig. Vi spiste middag sammen med våre tyske venner (Mathias og Doris) i resturanten som ligger like ved herberget. Vi var litt uheldig med bordplasseringen, gjengen på nabobordet hadde ikke forstått at de satt rundt samme bord, så de ropte til hverandre (i munnen på hverandre) i stedet for å snakke vanlig. Dette gjorde det periodevis vanskelig å høre hva de andre rundt vårt bord sa... Men maten var god. Jeg og Astrid spiste linsesuppe og Doris kom med tips om hvordan jeg kan lage den selv, så nå kan de hjemme bare glede seg (tror jeg...) Etterpå ble det svinefilet m/pommes frites og dessert. Bordsetet ble noe forkortet pga lydnivået på naboene, men vi pratet litt videre etterpå. Som gode pilegrimer var vi pent i seng før klokken var 22.00.

I morges spiste vi frokost på resturanten før vi la av gårde. Det var en kort tur i dag, ca 22 km. Mye av turen gikk som i går på rolige skogsstier. Vi hadde beregnet å spise lunch i en landsby på veien, men det viste seg at de hadde mandagsstengt på baren vi hadde siktet oss inn på. Reserveprovianten i sekken fikk bein å gå på, og vi ruslet videre. Vi kom hit til Arca ca 20 min før alberguet åpnet klokken 13.00. Vi fikk fine plasser i vanlige senger innerst i en krok, nesten "eget rom"! Dusjene var litt små og trange, men vi ble da noenlunde rene, og det ble klærne også, så nå henger de til tørk. Vi har gått til en bar for forsinket lunch og internett. Så blir det vel en fortsatt rolig ettermiddag med oppladning til morgendagen hvor vi regner med å ankomme Santiago de Compostela!! For de som har lyst til å se etter oss er det webkameraer her: http://www.santiagoturismo.com/camaras/

Ribadiso

Glemte å skrive at jeg fikk testet fagkunnskapene litt i går (avstandsdiagnoser) En ku hadde så forvokste klauver at hun knapt kunne gå (hun hadde blitt forlangt avlivet i Norge), og en gjeng sauer hadde rimelig tydelige symptomer på fotråte - en fryktet sauesykdom vi dessverre ser ut til å ha fått til Norge nylig.
Etter bloggingen i går ble det en roligere ettermiddag/kveld enn vanlig. Vi gikk byen rundt på jakt etter reisevaskemiddel (forgjeves) før vi tok en tur i kirken. Etter messen hadde vi egentlig tenkt oss på jakt etter en pilegrimsmeny, men ingen av oss var i form, så prosjektet ble droppet. Kunne det ha vært noe med omelettene vi spiste til lunch?? I stedet trakk vi oss tilbake til alberguet for en tidlig kveld.

I morges ble vi vekket av en horde herrer på jakt etter kjøkkenet, de skrudde på lyset og pratet høyt da de gikk gjennom soverommet vårt. Jeg synes det er en tendens til at menneskene er mindre hensynsfulle her enn de er tidligere på caminoen. De som har gått lengre er roligere enn de som akkurat har startet. (Mange starter som kjent i Sarria)
Vi stod opp like etterpå, og denne gangen hadde vi flaks, frokosten var godt i gang i resturanten, så vi fikk varm drikke, toast og marmelade + et glass nypresset appelsinjuice. Det var fortsatt halvmørkt da vi ruslet ut av byen. Et par kaniner hoppet rundt i veien i morgendisen. Litt senere hørte vi skudd flere ganger, kaninjakt?
Disen holdt seg en stund utover dagen, det var bare bra, det var en behagelig temperatur å gå i. I Melide var alle butikkene åpne og det var marked i byen. Vi kikket inn i en resturant der de kokte store blekkspruter hele i en stor kobberkjele, Astrid ville ikke ha, så vi gikk videre og fikk oss i stedet bocadillos med skinke og ost i en kafe.

Veien videre gikk i et bølgende landskap med vekslende jordbruksområder (melkeproduksjon og grønnsaker) og skoger med eik, eukalyptus og furu med kjempelange nåler. En fin tur mao.
Til slutt kom vi til det offentlige herberget her i Ribadiso, et fint anlegg som ligger ved elven. Våre venner, det tyske paret som vi spiste kveldsmat med i Terradillos de los Templarios og i Villafranca del Bierzo dukket opp og fikk nabokøyene, koselig. Pratedamen fra Portomarin er her også, håper hun i det minste har roet seg litt... (det får vi se til kvelden)
I morgen blir det nest siste etappe, det blir rart...

Palas de Rei

Skotørkingen i går gikk greit, investerte i en avis som gjorde underverker i skoene. Det ble en rolig ettermiddag og kveld. Vi spiste på alberguet som også har returant. Mot slutten av måltidet braket det løs med fyrverkeri utenfor, aner ikke hvorfor. Så ble alt rolig igjen. Vi tok en forholdsvis tidlig kveld, men det var litt vanskelig å få sove. På rommet vårt var det bare 6 som sov, men døren var erstattet med forheng ut mot gangen og på rommet rett overfor vårt bodde det et par som likte å prate, dvs det grenset til roping (Jeg fikk onde assosiasjoner til torgkoner som står og roper ut varene sine.) Dessuten var det en ung dame utenfor vinduet som hadde mye hun skulle ha sagt i mobilen... Jeg tenkte på oppslaget på døren til soverommet på et herberge vi hadde vært på tidligere: "Pilgrim sleep is sacred sleep" (pilgrimssøvn er hellig søvn) Heldigvis ble det slutt på både mobilbruk og skravling og freden senket seg... Ut på natten ble det liv i en festlig gjeng et eller sted utenfor, om vi var borti nok en fiesta eller det var et privat gilde vet jeg ikke, men de hadde det i hvert fall morsomt og sang mye.

I morges hadde vi tenkt å spise frokost på herberget før vi gikk. De skulle åpne kl 07.00, men da vi troppet opp 10 min senere var døren låst og kjøkkenet mørkt. Da vi ga opp og gikk, kom de...
Vi spiste i stedet en god bocadillo med omelett som plaster på såret litt senere. Været var bedre i dag. Vi har såvidt hatt ponchoene på, men skoene er tørre. Nå er vi godt installert på herberget "Buen Camino" her i Palas de Rei. Hospitaleraen er ikke den muntreste jeg har truffet, men hun er blidere enn hun som var i Burgos i fjor, og dengang gikk det jo bra.