søndag 7. september 2008

Ribadiso

Glemte å skrive at jeg fikk testet fagkunnskapene litt i går (avstandsdiagnoser) En ku hadde så forvokste klauver at hun knapt kunne gå (hun hadde blitt forlangt avlivet i Norge), og en gjeng sauer hadde rimelig tydelige symptomer på fotråte - en fryktet sauesykdom vi dessverre ser ut til å ha fått til Norge nylig.
Etter bloggingen i går ble det en roligere ettermiddag/kveld enn vanlig. Vi gikk byen rundt på jakt etter reisevaskemiddel (forgjeves) før vi tok en tur i kirken. Etter messen hadde vi egentlig tenkt oss på jakt etter en pilegrimsmeny, men ingen av oss var i form, så prosjektet ble droppet. Kunne det ha vært noe med omelettene vi spiste til lunch?? I stedet trakk vi oss tilbake til alberguet for en tidlig kveld.

I morges ble vi vekket av en horde herrer på jakt etter kjøkkenet, de skrudde på lyset og pratet høyt da de gikk gjennom soverommet vårt. Jeg synes det er en tendens til at menneskene er mindre hensynsfulle her enn de er tidligere på caminoen. De som har gått lengre er roligere enn de som akkurat har startet. (Mange starter som kjent i Sarria)
Vi stod opp like etterpå, og denne gangen hadde vi flaks, frokosten var godt i gang i resturanten, så vi fikk varm drikke, toast og marmelade + et glass nypresset appelsinjuice. Det var fortsatt halvmørkt da vi ruslet ut av byen. Et par kaniner hoppet rundt i veien i morgendisen. Litt senere hørte vi skudd flere ganger, kaninjakt?
Disen holdt seg en stund utover dagen, det var bare bra, det var en behagelig temperatur å gå i. I Melide var alle butikkene åpne og det var marked i byen. Vi kikket inn i en resturant der de kokte store blekkspruter hele i en stor kobberkjele, Astrid ville ikke ha, så vi gikk videre og fikk oss i stedet bocadillos med skinke og ost i en kafe.

Veien videre gikk i et bølgende landskap med vekslende jordbruksområder (melkeproduksjon og grønnsaker) og skoger med eik, eukalyptus og furu med kjempelange nåler. En fin tur mao.
Til slutt kom vi til det offentlige herberget her i Ribadiso, et fint anlegg som ligger ved elven. Våre venner, det tyske paret som vi spiste kveldsmat med i Terradillos de los Templarios og i Villafranca del Bierzo dukket opp og fikk nabokøyene, koselig. Pratedamen fra Portomarin er her også, håper hun i det minste har roet seg litt... (det får vi se til kvelden)
I morgen blir det nest siste etappe, det blir rart...

1 kommentar:

Rannveig sa...

Hei igjen.
God tur på de siste etappene også og god tur til Norge deretter. Skal bli kjekt å sjå bildene!
Klem og hels